Andre søndag i advent

F561astetider er tider for å ta ein realitetsjekk i livet. Det er tider for å stresse ned, vere meir reflekterte og tenkje igjennom kvar ein står i forhold til kyrkja og det åndelege livet sitt. Fastetider er tider for å gå nærare sine åndelege rettleiarar, søkje skriftemål hos prestane og førebu seg på høgtida som alltid kjem etter ein fasteperiode.

Advent er ei slik fastetid, og vi feirar andre søndag i advent 5. desember klokka 18.00 i Bergen Døvekyrkje, Kalfarveien 77. Velkomen!

Kristi kongefest

Kristi kongefest markerer slutten på kirkeåret. Vi har nå vandret med Jesus fra før han ble født til han døde. Vi har vært med på oppstandelsen hans fra de døde og hans himmelfart. I dag er sirkelen sluttet, og vi står igjen med Kristus som konge i Guds rike og hans gjenkomst i herlighet for å dømme levende og døde.

Les mer om Kristi kongefest på denne lenken.

Vi feirer Kristi kongefest 21. november klokka 18:00 i Bergen Døvekirkes lokaler i Kalfarveien 77. Velkommen!

Jakobsliturgien 24. s. etter pinse

Vi nærmer oss nå kirkeårets slutt, og denne søndagen får vi være vitne til Jesu klagerop over byen Jerusalem.  “Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg!” sier Jesus i evangeliet etter Matteus.

Denne søndagen feirer vi med jakobsliturgien klokken 11:00 i Bergen døvekirke. Velkommen!

Gjestfri messe med åpent nattverdsbord

Søndag 3. oktober kl 18.00 ønsker vi å invitere venner, bekjente og interesserte til gjestfri messe med åpent nattverdsbord.

Vårt håp er å kunne være et synlig Kristi nærvær i byen som mennesker kan søke til og der finne sitt åndelige hjem.

Vi legger ikke skjul på at vi trenger å bli flere for å kunne være en levende og pulserende menighet, og vi utfordrer våre venner til å spre ryktet om oss og invitere inn mennesker som vil bli kjent med oss og finne ut om dette er stedet de kan ha sitt åndelige hjem.

Alle troende inviteres til nattverdbordet, og etter messen dekkes det til kirkekaffe/kveldsmåltid i menighetssalen. Velkommen.

 

Jakobsliturgien 18. s. etter pinse

«For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.», hører vi i dagens evangelietekst. Det hele virker som et utdrag fra en dårlig planlagt fest, men er i virkeligheta en av nøklene til en ydmyk kristen livsførsel. Vi er alle innbydd til Herren Jesu Kristi bordsete. Vi har alle fått invitasjoner, men forberedelsene våre til festen er ikke alltid like gode, og kanskje er det ydmykhet som mangler mest?

Mer om dette i jakobsliturgien søndag 26. september kl 11:00 i Døvekirken Bergen (Kalfarveien 77). Velkommen!

Syttende søndag etter pinse

Søndagens evangelietekst handler om den døde enkesønnen i Nain som blir vekket til livet igjen. Teksten er unik for Lukasevangeliet, og man skulle tro at fortellingen om et slikt guddommelig mirakel først og fremst er en fortelling om Guds makt og helbredende kraft. Det er den også, men like fullt er historien om enkesønnen like mye en historie om en Gud som går nær og som helbreder ødelagte hjerter. Mer om dette kommende søndag.

Velkommen til jakobsliturgien søndag 19. september klokken 18:00 i Døvekirken (Kalfarveien 77).

Velkommen til Den nordisk-katolske kirke i Bergen

Festen for Marias hensovelse

Marias hensovnelse, 15. august

’Sæl er den velsigna moder /
som deg under hjarta bar!’
synger Elias Blix om Maria, hun som de troende til alle tider priser salig.

Uten henne ikke noe Jesusbarn født som menneske. Og uten inkarnasjonen ingen frelse for syndere.

15. august er den årlige minnedagen for Marias hensovnelse. Slik Maria tok imot Jesus og var med han livet igjennom, har Jesus tatt imot henne i himmelen for å være med henne i evigheten. Hun har fått den plassen Gud har gjort istand for henne, slik vi en dag håper å få vår.

«Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til» skriver apostelen (Ef 1,18).

Vel møtt til messe i Døvekirken, Kalfarveien 77, Bergen, søndag 15. august kl 11.00.

Kristi forklaring – 6. august

Transfiguration3

Fredag 6. august feirer Kirka Kristi forklaring. Dette er en gammel fest, særlig i Østkirken, og starta trulig på 400-tallet som en vigselsfest av kirken man bygget på fjellet Tabor etter at Peter, Jakob og Johannes var der sammen med Jesus, Moses og Elia.

Begivenheten beskrives i evangeliene der Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell. Der ble hans utseende forvandla for øynene på dem; hans ansikt skinte som sola, og klærne vart hvite som lyset. Moses og Elia viste seg for dem og talte med Jesus, og de hørte ei stemme fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Lytt til ham!»

Mange år seinere skriver Peter om hendelsen og sier: «Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet. Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell» (2.Pet 1,16-18).

Evangelistene Markus og Matteus beskriver Jesu forklarelse med ordet metamorfose som er; “en gjennomgripende fysisk forandring”. Larven blir til dømes en sommerfugl, og for Markus og Matteus som skildrer Kristi forandring ved å si at «hans ansikt skinte som solen» og «hans klær ble hvite som lyset», er ikke bildet med larven og sommerfuglen langt unna sanninga.

Peter, Jakob og Johannes hadde sett den samme Jesus, men på en annen måte. De hadde før sett han som Menneskesønnen, Marias sønn, opplært i tømmermannsarbeid, en mann av enkle kår. De visste at han også var Guds Sønn, men så stod han plutselig foran dem i en himmelsk glans. I ettertid må nok Peter ha undra seg over sin egen reaksjon. Den jødiske løvhyttefesten nærma seg, og han ville egentlig være igjen på fjellet. Han ville bygge hytter der, for det var godt å være i Kristi lys, i Kristi nærvær.

I dag er det mange som spør om hvorfor Guds sønn er så skjult i verden. Hvorfor viser ikke Jesus mer av sin herlighet og makt i dag? Noe av svaret ligger kanskje i at Gud har et annet tidsperspektiv enn oss. Alt skjer i rette tid, i Guds tid, og vil virke til det gode for menneska. Et annet svar er at Gud har på gjort seg avhengig av menneska. Gud bruker oss til å nå andre. Det er vi som i dag er Kristi lys, Kristi sendebrev. Ja, vi er lyset og saltet i en verden der ett overgitt menneske kan forandre alt.

Dermed er kanskje ikke spørsmålet hvorfor ikke Jesus viser mer av sin herlighet og makt, men heller: Hvorfor viser ikke vi mer av Kristi herlighet og makt? Innerst inne veit hvert menneske hva som hindrer akkurat dem i å leve ut den guddommelige herligheta og makta, men våger vi å gjøre noe med det? Våger vi å bryte opp for å bryte nytt land i egne liv?

Fjell er ofte brukt i Bibelen som åpenbaringssteder. Moses fikk de ti bud på fjellet, Jesus vart frista på et fjell, Johannes fikk åpenbaring om det himmelske Jerusalem på et fjell og Peter fikk altså se Kristi herlighet på fjellet.

Sagt på en billedlig måte har vi alle fjell som vi trenger å gå opp på for å se han som han er. Der er fjell i liva våre som vi må bestige og beseire for å få den fulle oversikten, for å få overblikket, og den turen må vi alle ta om vi skal komme videre i kristenlivet.

God sommer!