Andre søndag i advent

F561astetider er tider for å ta en realitetsjekk i livet. Det er tider for å stresse ned, være mer reflekterte og tenke igjennom hvor man står i forhold til kirka og det åndelige livet sitt. Fastetider er tider for å gå nærere sin åndelig veileder, søke skriftemål og forbedre seg på høytida som alltid kommer etter en fasteperiode.

Advent er ei slik fastetid, og vi feirer andre søndag i advent 4. desember klokka 11.00 i Bergen Døvekirke, Kalfarveien 77. Velkomen!

Kristi kongefest

Likegyldighet er verdens mest lettvinte livsløgn. At det finnes ingen Gud. Ingen djevel.

Ingen å stå til ansvar for. Intet å stå til ansvar med. Da gjør jeg med mitt som jeg selv vil.

Resultatet er gjerne et selvsentrert menneske. Likegyldighet er som kjent kjærlighetens motstykke.

Kirkeårets siste søndag kaller oss til regnskap for det livet vi har fått som gave.

Denne søndagen, Kristi kongefest, feirer vi med hvit farve. For Kongen som skal dømme
oss, styrer sitt rike med barmhjertighet og betaler vår skyld med sitt eget blod.
“Konge stor i makt og velde, du som let din nåde gjelde, frels meg du, all kjærleiks kjelde.”

Vel møtt til messe i Døvekirken, Bergen, søndag 20. november kl. 11.00.

22. s. etter pinse – Keisar og gallilear

«Betalar ikkje Meisteren dykkar skatt?» Peter må svare for Jesus, og svaret er «ja». Det er ei guddomeleg ordning at styresmakta skal støttast. Men keisaren må også passe inn i bøna: «Lat Guds rike koma.» Om ikkje, har han eit problem.

Det gjeld ikkje berre keisarar i eineveldet. Det gjeld også demokratiske folkeforsamlingar. Dei har forklaringsproblem når samfunnet legg til grunn at all makt går ut frå dei, anten det er frå kongen eller frå folket, som diktatur eller som demokrati. Då er det ‘tampen brenn’. Då vert vår lojalitet sett på prøve. Når keisaren vil forvalte sanninga, då må vi velje side.

Vel møtt til messe i Sta Sunniva menighet, Døvekirken, Kalfarveien 77, Bergen, søndag 6. november kl. 11.00.

20. s. etter pinse – Jeg var blind, nå ser jeg!

Søndagens evangelietekst er om den blinde mannen som ble seende. «Jeg var blind, nå ser jeg», sier mannen til fariseerne, men de vil ikke høre på de gode nyhetene han har å fortelle. De vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje, og slik er det ofte med oss også. Vi vet hvem som er sanne kristne og hvem som ikke er det.

Til dette svarer Origenes i en kommentar: «Om Gud ikke hører en synder, hvem hører han da?» og svarer selv: «Frelseren hører de som vender seg til ham i anger selv om de ikke har sluttet å synde». Mer om dette under liturgien søndag 23. oktober kl. 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke (Kalfarveien 77). Velkommen!

17. søndag etter pinse – Lasarus blit vekket til live

Da Jesus var ferdig med å be, sa han: “Lasarus, kom ut!” Det samme sier Jesus til enhver av oss; “Kom ut!” Jesus kaller oss ut av de gravene vi befinner oss i, ut av vår trelldom, for vi skal ikke leve i mørket, men i lyset. Vi skal ikke leve i frykt, men i tro. Derfor avslutter også Jesus søndagens evangelietekst (Joh. 11: 17-46) med ordene: “Løs ham, kom ut!” – ord som også gjelder oss.

Velkommen til høymesse søndag 2. oktober klokken 11:00.

16. søndag etter pinse – Marta og Maria

Avfotografering av ikonet “The guiding virgin”. ROØ

Det er mange måter å være en Jesu Kristi etterfølger. I søndagens tekst får vi høre om to som valgte hver sin måte; søstrene Marta og Maria. Der Marta valgte den travle tjenestens vei, valgte Maria å sitte lyttende ved Jesu føtter: “Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne”, sier Jesus.

Vi har alle lett for å nærme oss Herren på samme måte som Marta. Derfor er Jesu ord også til oss, for å velge den gode del, er å velge å relasjon fremfor prestasjon. Mer om dette under liturgien søndag 25. september kl 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke (Kalfarveien 77). Velkommen!

14. søndag etter pinse

good-samaritan-icon-578

Denne søndagen er det nestekjærlighetens søndag. Evangeliet er hentet fra Jesu Bergpreken, og i følge Jesus er nestekjærlighetens mål at vi skal være og gjøre som vår himmelske Fader. Han elsker både de som elsker ham, og dem som ikke gjør det. Denne kjærligheten må få prege våre øyne, våre hender og våre lommebøker.

Det hele handler altså om å oppdage sammenhengene mellom himmelen og jorden. Det handler om  linken mellom det guddommelige og det menneskelige: At vårt forhold til hverandre speiler vårt forhold til Gud.

Han er barmhjertig. Derfor er barmhjertighet den målestokk vi skal måle både menighet og menigmann med.

Velkommen til messe søndag 11. september klokken 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke.

12. s. etter pinse – fariseeren og tolleren

Uansett hvilken god gjerning Jesus gjorde, uansett hvilket strålende inspirert budskap han underviste om og uansett hvor mange demoner han kastet ut, hadde fariseerne noe å si om det. De fant den mørke skyen bak enhver sølvkant.

I møte med den selvrettferdige fariseeren prøver Jesus i dagens evangelietekst å si noe om hvem som egentlig er rettferdiggjort.

Velkommen til messe søndag . 28. august klokken 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke.

10. søndag etter pinse

“Alle våre rikdommer har vi på lån fra Gud og er satt av til de fattige slik at vi kan få hundrefold belønning tilbake. For de fattige vi deler våre rikdommer med, vil være våre venner og naboer i de evige boliger”, sier Johannes Chrysostomos.

Med disse ordene bringer han oss rett inn i temaet for den tiende søndagen etter pinse. Velkommen til messe søndag 14. august klokken 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke. Biskop Ottar Mikael Myrseth preker.

6. august – Jesu Kristi forklaring

Transfiguration3

Fredag 6. august feirer Kirken Kristi forklaring. Dette er en gammel fest, særlig i Østkirken, og startet trolig på 400-tallet som en vigselsfest av kirken man bygget på fjellet Tabor etter at Peter, Jakob og Johannes var der sammen med Jesus, Moses og Elia.

Begivenheten beskrives i evangeliene der Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som sola, og klærne vart hvite som lyset. Moses og Elia viste seg for dem og talte med Jesus, og de hørte ei stemme fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Lytt til ham!»

Mange år seinere skriver Peter om hendelsen og sier: «Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet. Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell» (2.Pet 1,16-18).

Evangelistene Markus og Matteus beskriver Jesu forklarelse med ordet metamorfose som er; “en gjennomgripende fysisk forandring”. Larven blir til dømes en sommerfugl, og for Markus og Matteus som skildrer Kristi forandring ved å si at «hans ansikt skinte som solen» og «hans klær ble hvite som lyset», er ikke bildet med larven og sommerfuglen langt unna sannheten.

Peter, Jakob og Johannes hadde sett den samme Jesus, men på en annen måte. De hadde før sett han som Menneskesønnen, Marias sønn, opplært i tømmermannsarbeid, en mann av enkle kår. De visste at han også var Guds Sønn, men så stod han plutselig foran dem i en himmelsk glans. I ettertid må nok Peter ha undret seg over sin egen reaksjon. Den jødiske løvhyttefesten nærma seg, og han ville egentlig være igjen på fjellet. Han ville bygge hytter der, for det var godt å være i Kristi lys, i Kristi nærvær.

I dag er det mange som spør om hvorfor Guds sønn er så skjult i verden. Hvorfor viser ikke Jesus mer av sin herlighet og makt i dag? Noe av svaret ligger kanskje i at Gud har et annet tidsperspektiv enn oss. Alt skjer i rette tid, i Guds tid, og vil virke til det gode for menneskene. Et annet svar er at Gud har på gjort seg avhengig av menneska. Gud bruker oss til å nå andre. Det er vi som i dag er Kristi lys, Kristi sendebrev. Ja, vi er lyset og saltet i en verden der et overgitt menneske kan forandre alt.

Dermed er kanskje ikke spørsmålet hvorfor ikke Jesus viser mer av sin herlighet og makt, men heller: Hvorfor viser ikke vi mer av Kristi herlighet og makt? Innerst inne veit hvert menneske hva som hindrer akkurat dem i å leve ut den guddommelige herligheten og makten, men våger vi å gjøre noe med det? Våger vi å bryte opp for å bryte nytt land i egne liv?

Fjell er ofte brukt i Bibelen som åpenbaringssteder. Moses fikk de ti bud på fjellet, Jesus vart frista på et fjell, Johannes fikk åpenbaring om det himmelske Jerusalem på et fjell og Peter fikk altså se Kristi herlighet på fjellet.

Sagt på en billedlig måte har vi alle fjell som vi trenger å gå opp på for å se han som han er. Der er fjell i livene våre som vi må bestige og beseire for å få den fulle oversikten, for å få overblikket, og den turen må vi alle ta om vi skal komme videre i kristenlivet.