10. søndag etter pinse

“Alle våre rikdommer har vi på lån fra Gud og er satt av til de fattige slik at vi kan få hundrefold belønning tilbake. For de fattige vi deler våre rikdommer med, vil være våre venner og naboer i de evige boliger”, sier Johannes Chrysostomos.

Med disse ordene bringer han oss rett inn i temaet for den tiende søndagen etter pinse. Velkommen til messe søndag 14. august klokken 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke. Biskop Ottar Mikael Myrseth preker.

6. august – Jesu Kristi forklaring

Transfiguration3

Fredag 6. august feirer Kirken Kristi forklaring. Dette er en gammel fest, særlig i Østkirken, og startet trolig på 400-tallet som en vigselsfest av kirken man bygget på fjellet Tabor etter at Peter, Jakob og Johannes var der sammen med Jesus, Moses og Elia.

Begivenheten beskrives i evangeliene der Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som sola, og klærne vart hvite som lyset. Moses og Elia viste seg for dem og talte med Jesus, og de hørte ei stemme fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Lytt til ham!»

Mange år seinere skriver Peter om hendelsen og sier: «Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet. Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell» (2.Pet 1,16-18).

Evangelistene Markus og Matteus beskriver Jesu forklarelse med ordet metamorfose som er; “en gjennomgripende fysisk forandring”. Larven blir til dømes en sommerfugl, og for Markus og Matteus som skildrer Kristi forandring ved å si at «hans ansikt skinte som solen» og «hans klær ble hvite som lyset», er ikke bildet med larven og sommerfuglen langt unna sannheten.

Peter, Jakob og Johannes hadde sett den samme Jesus, men på en annen måte. De hadde før sett han som Menneskesønnen, Marias sønn, opplært i tømmermannsarbeid, en mann av enkle kår. De visste at han også var Guds Sønn, men så stod han plutselig foran dem i en himmelsk glans. I ettertid må nok Peter ha undret seg over sin egen reaksjon. Den jødiske løvhyttefesten nærma seg, og han ville egentlig være igjen på fjellet. Han ville bygge hytter der, for det var godt å være i Kristi lys, i Kristi nærvær.

I dag er det mange som spør om hvorfor Guds sønn er så skjult i verden. Hvorfor viser ikke Jesus mer av sin herlighet og makt i dag? Noe av svaret ligger kanskje i at Gud har et annet tidsperspektiv enn oss. Alt skjer i rette tid, i Guds tid, og vil virke til det gode for menneskene. Et annet svar er at Gud har på gjort seg avhengig av menneska. Gud bruker oss til å nå andre. Det er vi som i dag er Kristi lys, Kristi sendebrev. Ja, vi er lyset og saltet i en verden der et overgitt menneske kan forandre alt.

Dermed er kanskje ikke spørsmålet hvorfor ikke Jesus viser mer av sin herlighet og makt, men heller: Hvorfor viser ikke vi mer av Kristi herlighet og makt? Innerst inne veit hvert menneske hva som hindrer akkurat dem i å leve ut den guddommelige herligheten og makten, men våger vi å gjøre noe med det? Våger vi å bryte opp for å bryte nytt land i egne liv?

Fjell er ofte brukt i Bibelen som åpenbaringssteder. Moses fikk de ti bud på fjellet, Jesus vart frista på et fjell, Johannes fikk åpenbaring om det himmelske Jerusalem på et fjell og Peter fikk altså se Kristi herlighet på fjellet.

Sagt på en billedlig måte har vi alle fjell som vi trenger å gå opp på for å se han som han er. Der er fjell i livene våre som vi må bestige og beseire for å få den fulle oversikten, for å få overblikket, og den turen må vi alle ta om vi skal komme videre i kristenlivet.

Trinitatis

Søndag 12. juni feirer vi trinitatis – festdagen for treenigheten. Det gjør vi for å minne oss om at Gud er én i tre personligheter. Han er Gud faderen, Gud Sønnen og Gud Den hellige ånd. Alle disse tre viser oss sider av Gud som vi i dag er avhengige av.

Festdagen ble feiret i Vesten fra rundt år 1000 og ble offisielt med i kirkeårets festdager fra 1334.

Vi feirer dagen i Døvekirkens kapell, Kalfarveien 77. Velkommen!

Sjuende søndag i påsketiden

«Det jordiske livet er en pilegrimsferd, og som sådan er den full av fristelser. Men vår åndelige vekst er utarbeidet i fristelse …». Slik kommenterer hellige Augustin denne søndagens evangelietekst. Der får vi nemlig høre om hvordan vi som kristne skal bli spredt og ha trengsel. Likevel er vi på vinnerlaget, for Kristus har alt overvunnet verden.

Sjette søndag i påsketida

prayer_ropeFra gammelt av er denne søndagen kalt for rogasjonssøndag eller bønnesøndag, og temaet er “Å be i Jesu navn”. .

I kollektbønna ber vi denne søndagen slik:

Evige Gud og Fader, du som gjennom din Sønn har lært oss å be i Jesu navn, overlat oss aldri til fortvilelsen eller tvil på bønnens makt, så vi alltid søker ditt ansikt og stoler på at du vet hva vi trenger til og gir oss langt mer enn vi evner å be om, ved din Sønn, Jesus Kristus som med deg og Den hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.

 

Alle er hjertelig velkommen!

Maria budskapsdag

VER HELSA, MARIA!

Guds mest avgjerande inngrep i historia skjer gjennom barnefødslar. Sara, Hanna, Elisabeth og Maria veit alt om det. Gud gjer det umulege, det uventa, det uhøyrde som syner at Han har grepet om verda og historia.

Jesus er Guds son, fødd i opphavet utan mor (av Faderen), og i tida fødd utan Far (av Maria møy). Og Maria er Guds mor. Om Jesus ikkje er Gud, kan han ikkje frelse, og om han ikkje er menneske, kan han ikkje frelse meg (Athanasius).

For oss går difor vegen til Gud via Maria. På mystisk vis er ho ikkje berre Guds mor, men også vår. Ho er alle truande si mor som lærer oss å synge, tale og tru. Difor skal alle truande prise henne sæl.

Vel møtt til messe på Maria bodskapsdag i kapellet i Sjøfarendes Aldershjem på Nordnes, fredag 25. mars kl. 18.

2. søndag i faste – “Å leva det er å tilgje.”

Synd og kjærleik heng ihop, seier Jesus. Lite synd, lite kjærleik. Og omvendt.

Tilgongen til Guds nåde er open, men utan syndserkjenning, inga syndsvedkjenning eller syndstilgjeving.

Kong David erkjente: «Eg har synda mot Herren.» Då svara profeten Natan: «Så har òg Herren teke bort synda di. Du skal ikkje døy.» Slik er skriftemålet Gud har gitt oss. Absolusjon er sakrament.

Difor søkjer vi Gud og går til messe. Der kan vi gje han alt: Tårer, synd, skam, vår historie, vår alabasterkrukke, vår kropp og sjel. ”Jesus, meg selv jeg deg bringer / legger med ned for din fot / at du meg evig skal eie / jeg er jo kjøpt med ditt blod!”

Les Luk 7,36-50

Førfaste – sexagesima

Søndag 20. februar feirer vi sexagesima i sta. Sunniva menighet. Dette er andre søndag i førfasta og markerer at det er seksti dager igjen til påske.

Tanken bak ei førfaste er at vi skal gjøre oss klare til den store åndelige reisa en fasteperiode kan være. Vi skal bruke tida til å breie grunnen i eigne liv, vende blikka innover i oss sjølve og åpne opp for Herrens vilje.

Evangelieteksten er henta fra Johannes og handler om reaksjonene på Jesu undervisning om han sjøl som Livets brød. Etter dette trakte mange av disiplene seg unna, og Jesus står tilbake med de tolv. Han spør dem: «Vil dere også gå bort?» Vi veit kanskje hva Peter svarte, men hva vil vi svare?

Kyndelsmesse

stblaise7

2. februar er det kyndelsmesse. Dagen er en festdag til minne om at Jesus som barn ble båret frem i templet i Jerusalem førti dager etter fødselen og har dermed en gammel jødisk tradisjon bak seg (3. Mos. 12: 2-4). Festen ble tidlig en kristen festdag, og pilegrimen Egeria beskriver kyndelsmesse-feiringen i Jerusalem allerede i år 386.

Ordet “kyndel” kommer av det norrøne ordet “kyndill” som betyr vokslys. Dette fordi det på kyndelsmesse er vanlig å velsigne lysene som man bruker både i kirken og hjemme.

Vi feirer kyndelsmesse onsdag 2. februar kl. 18.00 i lokalene til Døvekirken i Bergen, Kalfarveien 77. 

Det blir velsigning av lys i forkant av messen, så ta gjerne med lys som dere ønsker å få velsignet.

 

Tredje søndag etter epifania – hos deg er livets kilde!

Den åndelige tørst sin søndag. Menneske jakter på livets vann, men brønnene er sprukne. I velstandssamfunnet sliter vi både politisk, moralsk og helsemessig. Kvoteregulering, overproduksjon, overforbruk, dårlig samvittighet og usunn livsstil tyder på det.

I Guds rike er overflod normaltilstand. ”Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.” I Sverige heter matbutikkene ’Livsmiddel’. I Guds rike heter det ’nådemiddel’. Jesu livsmiddel er melk, brød, vin og vann. Og de er gratis. «Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet.»

Vel møtt til messe i Sta Sunniva søndag kl. 11.00 i Døvekirken, Kalfarveien 77.