17. søndag etter pinse – Lasarus blit vekket til live

Da Jesus var ferdig med å be, sa han: “Lasarus, kom ut!” Det samme sier Jesus til enhver av oss; “Kom ut!” Jesus kaller oss ut av de gravene vi befinner oss i, ut av vår trelldom, for vi skal ikke leve i mørket, men i lyset. Vi skal ikke leve i frykt, men i tro. Derfor avslutter også Jesus søndagens evangelietekst (Joh. 11: 17-46) med ordene: “Løs ham, kom ut!” – ord som også gjelder oss.

Velkommen til høymesse søndag 2. oktober klokken 11:00.

16. søndag etter pinse – Marta og Maria

Avfotografering av ikonet “The guiding virgin”. ROØ

Det er mange måter å være en Jesu Kristi etterfølger. I søndagens tekst får vi høre om to som valgte hver sin måte; søstrene Marta og Maria. Der Marta valgte den travle tjenestens vei, valgte Maria å sitte lyttende ved Jesu føtter: “Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne”, sier Jesus.

Vi har alle lett for å nærme oss Herren på samme måte som Marta. Derfor er Jesu ord også til oss, for å velge den gode del, er å velge å relasjon fremfor prestasjon. Mer om dette under liturgien søndag 25. september kl 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke (Kalfarveien 77). Velkommen!

14. søndag etter pinse

good-samaritan-icon-578

Denne søndagen er det nestekjærlighetens søndag. Evangeliet er hentet fra Jesu Bergpreken, og i følge Jesus er nestekjærlighetens mål at vi skal være og gjøre som vår himmelske Fader. Han elsker både de som elsker ham, og dem som ikke gjør det. Denne kjærligheten må få prege våre øyne, våre hender og våre lommebøker.

Det hele handler altså om å oppdage sammenhengene mellom himmelen og jorden. Det handler om  linken mellom det guddommelige og det menneskelige: At vårt forhold til hverandre speiler vårt forhold til Gud.

Han er barmhjertig. Derfor er barmhjertighet den målestokk vi skal måle både menighet og menigmann med.

Velkommen til messe søndag 11. september klokken 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke.

12. s. etter pinse – fariseeren og tolleren

Uansett hvilken god gjerning Jesus gjorde, uansett hvilket strålende inspirert budskap han underviste om og uansett hvor mange demoner han kastet ut, hadde fariseerne noe å si om det. De fant den mørke skyen bak enhver sølvkant.

I møte med den selvrettferdige fariseeren prøver Jesus i dagens evangelietekst å si noe om hvem som egentlig er rettferdiggjort.

Velkommen til messe søndag . 28. august klokken 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke.

10. søndag etter pinse

“Alle våre rikdommer har vi på lån fra Gud og er satt av til de fattige slik at vi kan få hundrefold belønning tilbake. For de fattige vi deler våre rikdommer med, vil være våre venner og naboer i de evige boliger”, sier Johannes Chrysostomos.

Med disse ordene bringer han oss rett inn i temaet for den tiende søndagen etter pinse. Velkommen til messe søndag 14. august klokken 18.00 i lokalene til Bergen døvekirke. Biskop Ottar Mikael Myrseth preker.

6. august – Jesu Kristi forklaring

Transfiguration3

Fredag 6. august feirer Kirken Kristi forklaring. Dette er en gammel fest, særlig i Østkirken, og startet trolig på 400-tallet som en vigselsfest av kirken man bygget på fjellet Tabor etter at Peter, Jakob og Johannes var der sammen med Jesus, Moses og Elia.

Begivenheten beskrives i evangeliene der Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som sola, og klærne vart hvite som lyset. Moses og Elia viste seg for dem og talte med Jesus, og de hørte ei stemme fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Lytt til ham!»

Mange år seinere skriver Peter om hendelsen og sier: «Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet. Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell» (2.Pet 1,16-18).

Evangelistene Markus og Matteus beskriver Jesu forklarelse med ordet metamorfose som er; “en gjennomgripende fysisk forandring”. Larven blir til dømes en sommerfugl, og for Markus og Matteus som skildrer Kristi forandring ved å si at «hans ansikt skinte som solen» og «hans klær ble hvite som lyset», er ikke bildet med larven og sommerfuglen langt unna sannheten.

Peter, Jakob og Johannes hadde sett den samme Jesus, men på en annen måte. De hadde før sett han som Menneskesønnen, Marias sønn, opplært i tømmermannsarbeid, en mann av enkle kår. De visste at han også var Guds Sønn, men så stod han plutselig foran dem i en himmelsk glans. I ettertid må nok Peter ha undret seg over sin egen reaksjon. Den jødiske løvhyttefesten nærma seg, og han ville egentlig være igjen på fjellet. Han ville bygge hytter der, for det var godt å være i Kristi lys, i Kristi nærvær.

I dag er det mange som spør om hvorfor Guds sønn er så skjult i verden. Hvorfor viser ikke Jesus mer av sin herlighet og makt i dag? Noe av svaret ligger kanskje i at Gud har et annet tidsperspektiv enn oss. Alt skjer i rette tid, i Guds tid, og vil virke til det gode for menneskene. Et annet svar er at Gud har på gjort seg avhengig av menneska. Gud bruker oss til å nå andre. Det er vi som i dag er Kristi lys, Kristi sendebrev. Ja, vi er lyset og saltet i en verden der et overgitt menneske kan forandre alt.

Dermed er kanskje ikke spørsmålet hvorfor ikke Jesus viser mer av sin herlighet og makt, men heller: Hvorfor viser ikke vi mer av Kristi herlighet og makt? Innerst inne veit hvert menneske hva som hindrer akkurat dem i å leve ut den guddommelige herligheten og makten, men våger vi å gjøre noe med det? Våger vi å bryte opp for å bryte nytt land i egne liv?

Fjell er ofte brukt i Bibelen som åpenbaringssteder. Moses fikk de ti bud på fjellet, Jesus vart frista på et fjell, Johannes fikk åpenbaring om det himmelske Jerusalem på et fjell og Peter fikk altså se Kristi herlighet på fjellet.

Sagt på en billedlig måte har vi alle fjell som vi trenger å gå opp på for å se han som han er. Der er fjell i livene våre som vi må bestige og beseire for å få den fulle oversikten, for å få overblikket, og den turen må vi alle ta om vi skal komme videre i kristenlivet.

Trinitatis

Søndag 12. juni feirer vi trinitatis – festdagen for treenigheten. Det gjør vi for å minne oss om at Gud er én i tre personligheter. Han er Gud faderen, Gud Sønnen og Gud Den hellige ånd. Alle disse tre viser oss sider av Gud som vi i dag er avhengige av.

Festdagen ble feiret i Vesten fra rundt år 1000 og ble offisielt med i kirkeårets festdager fra 1334.

Vi feirer dagen i Døvekirkens kapell, Kalfarveien 77. Velkommen!

Sjuende søndag i påsketiden

«Det jordiske livet er en pilegrimsferd, og som sådan er den full av fristelser. Men vår åndelige vekst er utarbeidet i fristelse …». Slik kommenterer hellige Augustin denne søndagens evangelietekst. Der får vi nemlig høre om hvordan vi som kristne skal bli spredt og ha trengsel. Likevel er vi på vinnerlaget, for Kristus har alt overvunnet verden.

Sjette søndag i påsketida

prayer_ropeFra gammelt av er denne søndagen kalt for rogasjonssøndag eller bønnesøndag, og temaet er “Å be i Jesu navn”. .

I kollektbønna ber vi denne søndagen slik:

Evige Gud og Fader, du som gjennom din Sønn har lært oss å be i Jesu navn, overlat oss aldri til fortvilelsen eller tvil på bønnens makt, så vi alltid søker ditt ansikt og stoler på at du vet hva vi trenger til og gir oss langt mer enn vi evner å be om, ved din Sønn, Jesus Kristus som med deg og Den hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.

 

Alle er hjertelig velkommen!

Maria budskapsdag

VER HELSA, MARIA!

Guds mest avgjerande inngrep i historia skjer gjennom barnefødslar. Sara, Hanna, Elisabeth og Maria veit alt om det. Gud gjer det umulege, det uventa, det uhøyrde som syner at Han har grepet om verda og historia.

Jesus er Guds son, fødd i opphavet utan mor (av Faderen), og i tida fødd utan Far (av Maria møy). Og Maria er Guds mor. Om Jesus ikkje er Gud, kan han ikkje frelse, og om han ikkje er menneske, kan han ikkje frelse meg (Athanasius).

For oss går difor vegen til Gud via Maria. På mystisk vis er ho ikkje berre Guds mor, men også vår. Ho er alle truande si mor som lærer oss å synge, tale og tru. Difor skal alle truande prise henne sæl.

Vel møtt til messe på Maria bodskapsdag i kapellet i Sjøfarendes Aldershjem på Nordnes, fredag 25. mars kl. 18.