Hva er Guds vilje? Det spørsmålet kan ikke besvares rett uten å ta Jesus Kristus med i betraktningen. Joh
6,28-29 «De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.»
Og hvordan viser Guds vilje seg i Jesus Kristus?
For det første viser Guds vilje seg i det at Jesus kom til vår jord. «For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» (6,38)
Han kommer ovenfra. Hans budskap er ikke et produkt av mennesketanker. Det kunne aldri oppstått i noen menneskehjerne. Jesus har ikke kjempet seg fram til sannheten. Han har ikke arbeidet seg opp til å bli guddommelig. Han kommer ovenfra. Han forteller ikke om en åpenbaring han har hatt. Han er selv denne åpenbaringen.
Alle andre gjør mer eller mindre vellykkede forsøk på å nå opp til Gud. Det gjør ikke Jesus. For han kommer derfra. For mennesker er det høyeste mål å se Gud, liksom for Moses. Men for Jesus selv er ikke dette noe mål. Hans mål er å bli sett. Han blir sett i Guds sted.
Han kommer ovenfra. Og han steg ned. Han ropte ikke noen evige sannheter til oss fra himmelen slik at vår fornuft kunne gi dem sitt entusiastiske bifall. Det var ikke nok med evige sannheter. Det var ikke nok med bevisstgjøring. Det måtte soning til. Han måtte komme selv og utføre den. Vi feirer i denne gudstjenesten ikke bare at vi har fått en bok, men vi feirer et offer. Den ofrede er selv virkelig til stede og forener oss med sitt offer.
For det andre viser Guds vilje seg i dette at den som kommer til Jesus ikke støtes bort. Den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.(6,37) Men da må vi jo også komme. Den tilbudte nåde frelser ikke. Det er den mottatte nåde som blir til frelse. Her til lands har vi vært mye opptatt av at budskapet må ut til så mange som mulig. Og selvsagt er det ikke noe galt i det. Men har vi gjort noe for at det kunne mottas? Vår menighet skal ikke bare være et utstillingsvindu for de himmelske gaver, men et hjem som ønsker velkommen til bords og får folk til å slå seg ned og motta brødet fra himmelen.
Det eksisterer også en fare for å bli så opptatt av de andre som skal komme, at en forsømmer å komme selv. Den som kommer til meg, sa Jesus. Det må vi alltid ha for øye i det vi holder på med av liturgi, gudstjenester, sakramenter, hellige handlinger, bønner, andakter etc. Vi må søke Kristus i det. Alt kan bli til skalkeskjul. Det er ingen grense for hva som kan bli et tomt skall, også av høytidelige, kristelige ting. Vi får be Den Hellige Ånd å komme oss til hjelp, så det blir et Kristus-møte.
For det tredje viser Guds vilje seg i at Jesus ikke skal miste noen av dem som gis ham. Hans vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg. (6,39) Det er nåde også når noen som har kommet til Jesus, blir bevart i troen på ham. Det er ikke min karakterfasthet eller viljestyrke som gjør det. Om ikke Gud selv bevarte oss i troen, skulle vi temmelig snart falle fra i vantro og likegyldighet. Han er mer engasjert av spørsmålet om min frelse enn jeg selv er. Rom 8, 38 – 39 «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Jesus har makt til å holde fast på alle som blir gitt ham og kommer til ham. For slik er Guds vilje.
Som et redskap til å holde oss fast hos deg bruker Kristus kirken. Vi må gjøre som de første kristne Apg 2,42 «Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.»
For det fjerde viser Guds vilje seg i at Jesus gir evig liv og skal i oppstandelsen vekke oss opp til et fullkomment liv. «For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (6,40)
Bare Jesus kan gi liv. Til dette strakk ikke Mosesåpenbaringen til. Mannaen f.eks. var nok noe verdifullt. Den kom fra Gud til syndere som ikke fortjente det. Den reddet og styrket dem. Men bare til en viss grad kan den kalles «brødet fra himmelen». Den var selv forgjengelig, og de som spiste den forble dødelige og utsatt for sult siden.
Moseloven var også bare en foreløpig og forbigående åpenbaring. Moses har pekt på målet, men ikke nådd fram til det. Jesus sier: Joh 6,48-50 «Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.»
Det var et svar som jødene neppe hadde ventet seg. De spurte jo Jesus hvilke gjerninger Gud ville de skulle gjøre. Slik har mennesker til alle tider spurt. Hvilke gjerninger krever Gud for å gi oss evig liv? Hvor mye må vi prestere for å bli godtatt av ham? Hva er det Gud ser setter hos et menneske? Jesus svarer: Joh 6,29 «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»
Dette er evangelium. Vi skal få tro på Jesus og det skal gi oss evig liv. Det vi ellers kan prestere av gode gjerninger, det gleder Gud seg over. Han er slett ingen motstander av gode gjerninger. Men han er motstander av at vi skal bruke dem til å forhandle med ham om evig liv. Det som skal ofres for vår frelse, er allerede ofret. Jesus ga seg selv i døden for å kunne gi oss livet. Jesus vil gi oss livets brød, ikke selge det.
Jeg har med jødene i Kapernaum etterspurt Guds vilje, og jeg håper dere har sett hvor sentral, ja umistelig Jesus er i ethvert svar på det spørsmålet. 1. Jesus kom ovenfra og brakte himmelen til jorden, 2. Den som kommer til Jesus vil ikke bli støtt bort, 3. Jesus skal ikke miste noen, 4. Jesus skal vekke opp på den siste dag.
Å holde Jesus sentral i møte med dagens åndelige lengsel, er viktig. Det gir de søkende noe håndfast å gripe om. Og på en spesiell måte griper vi om ham i dag ved nattverdbordet. Nattverden er blitt kalt udødelighetens legemiddel. Det kommer av at Jesus er udødelig. Den som tar imot nattverden, tar imot Jesus. – Han kommer ovenfra. Han kommer for å gi liv. La oss ta imot ham i tro.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og være skal, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Fr. Tom Hængsle
