Denne kategorien inneholder korte betraktninger knyttet til kirkeåret.
Fredag 6. august feirer Kirka Kristi forklaring. Dette er en gammel fest, særlig i Østkirken, og starta trulig på 400-tallet som en vigselsfest av kirken man bygget på fjellet Tabor etter at Peter, Jakob og Johannes var der sammen med Jesus, Moses og Elia. Begivenheten beskrives i evangeliene der Jesus tar med seg Peter, Jakob …
Den andre søndagen i påsketiden avsluttet i gamle tider den hvite uke – også kalt påskeoktaven. Da kunne de nydøpte endelig ta av seg de hvite dåpsklærne og feire nattverd i vanlige kle. Dagen avslutter likevel ikke påsketiden. Den store påskefesten varer til Kristi himmelfartsdag, og Kristi oppstandelse er fokuset i alle de seks søndagene …
Fra palmesøndag har vi kunnet følge Jesu vandring dag for dag frem mot påske. Likevel er det skjærtorsdag det for alvor begynner å dra seg til. Fra gammelt av er dette dagen da tiden for omvendelse slutter (Ordet «skjær» er betyr «å gjøre ren»), og folk som særlig gjorde bot, kunne igjen ta del fellesskapet …
5. søndag i faste, pasjonssøndagen, innleder vi pasjonstiden. Ordet pasjon betyr lidelse, og fastetiden går nå over til en periode med mer fordypning og intensivering av forberedelsene til påskehøytiden. I skriften ser vi dette igjen ved at Jesu reise mot Jerusalem endrer seg fra å være en vandring til å bli en kamp. Den samme …
Tredje søndag i fastetida. Psykologar, journalistar, biologar, politikarar, forfattarar – det er ikkje ende på alle som vil forklare vondskapen. Jesus dreiv ut vonde ånder. I vår historie har menneske drive ut vonde makter som har okkupert heile nasjonar. Men det blir ikkje slutt på dei. Den heilage Augustin har sagt at det vonde har …
Ordet «epifania» betyr åpenbarelse og har sin bakgrunn i Matteusevangeliet der vi får høre: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er …
Dei himmelvende vert ofte klaga for å vere verdsfjerne. Men dei politisk engasjerte vert rekna som ansvarlege. Det rare er at dei som venta på Menneskesonen og Guds rike, bygde katedralar og grunnla sivilisasjonar. Men dei som ville tvinge fram paradis på jord, etterlet seg øydeleggjing og moralsk likesæle. Einkvar får avlese sitt livs barometer. …
På den gamle primstaven er 01. november markert med et kors og et skip som står bak-fram. Dagen blir kalt for helgemesse og er en minnedag for alle helgener og særlig de vi ikke kjenner navnet på. Helgemessefeiringen er en påminnelse om at de hellige står sammen med oss både i liv og tjeneste. De er …
I denne søndagens evangelietekst – lignelsen om vinbøndene og arvingen – møter vi Jesus i enda en av de mange konfrontasjonene han har med fariseerne. Det er nesten som Jesus er ute etter å oppsøke en konflikt, og kanskje er han nettopp det. Likevel er nok årsaken en annen enn den vi tror. Jesus går …
‘Kva kostar evig liv?’ spør ein rik mann. Han hadde gjort alt som var rimeleg å vente: Gjort Guds vilje. Berre éin ting stod att: Fri seg frå rikdomen sin. «Det du festar hjarta ditt ved og som du stolar på, det er din gud.» Seier Luther om det 1. bodet. Det hjelper ikkje å …
Den nordisk-katolske kirke i Skandinavia er under tilsyn av biskop Ottar Mikael Myrseth. Valgspråk: «NON NISI TE, DOMINE – Ingen andre enn deg, Herre!».
