Læregrunnlag

Om Gud

Den treenige Gud – Faderen, Sønnen og Den hellig ånd – har åpenbart seg på mange måter (Apg. 14:17). Han har vist seg gjennom skaperverket (Rom. 1:20) og spesielt ved å skape mennesket i sitt bilde (1. Mos. 1:26). Gud har også gitt seg til kjenne i Jesus Kristus (Gal. 4:4), og han har åpenbart seg gjennom Bibelen (slm. 119) – Guds inspirerte ord – og den muntlige overleveringen av Guds ord som man finner i Kirkens tradisjon (1. Kor. 11:1).

Om Jesus Kristus

Jesus Kristus er Guds sønn som kom og ble menneske (Hebr. 4:15). Han ble avlet av Den hellig ånd og født av jomfru Maria (Luk. 1:26-38). Med Jesus Kristus steg den evige, allmektige, allvitende og tidløse Gud inn i historien og ble synlig for menneskene (Kol. 1:19). Dette gjorde han for på nytt å forene menneskeslekten med seg selv (Ef. 1:10). Jesus Kristus er således fullkommen gud samtidig som han også var fullkomment menneske (Hebr. 13:8; 1. Tim. 2:5).

Om Kirken

Kirken er fellesskapet av alle troende mennesker til alle tider (1. Pet. 2:4-10). Kirken finnes derfor både i himmelen (Åp. 4:1-11) og på jorden (Matt. 16:18). Kirken er Jesu Kristi legeme (Rom. 12:4ff). Og på samme måte som Kirkens hode, Jesus Kristus, er én, er også Kirken én (Ef. 4:1-6). Denne ene kirken er å finne i de mange lokalkirkene der man deler en felles tro og felles gudstjeneste med feiringen av den hellige nattverden som midtpunkt (Matt. 26:26-30).

Om frelsen

På den sjette dagen skapte Gud mennesket. Han skapte det i sitt bilde med en fri vilje til å velge mellom godt og ondt, men ved Adams fall valgte mennesket synden fremfor Gud (1. Mos. 1:26-3:24). Tross dette ønsket Gud at alle mennesker skulle bli frelste og lære sannheten å kjenne (2. Tim. 2:4). Derfor valgte han å åpenbare seg på nytt gjennom Jesus Kristus (Joh. 1:14). Jesus Kristus fullførte frelsesgjerningen (Joh. 17:1-26) ved å la seg døpe, ved sine ord og gjerninger, sin lidelse, sin død på korset, sitt besøk i dødsriket, sin oppstandelse fra de døde, sin himmelfart og utsendelsen av Den hellige ånd. Slik sonet Jesus Kristus straffen for alle menneskers synder (Jes. 53: 1-12) og er nå den eneste veien til Gud (Apg. 4:12). Mennesket tar i mot denne frelsende nåden ved å tro på Jesu Kristi liv og virke, omvende seg fra all ond og syndefull gjerning og la seg døpe i Faderen, Sønnen og Den hellige ånds navn (Apg. 2:38-41; Apg. 10:34-48).

Om sakramentene

Vi mennesker uttrykker vår kjærlighet gjennom konkrete handlinger. Vi sitter ikke i ro og kjenner inne i oss at vi elsker noen, men vi kysser, klemmer og kjøper blomster. På samme måte viser også Gud sin kjærlighet overfor oss gjennom ytre midler – sakramenter – som synliggjør hans nærvær (Apg. 2:1-4). Dåpen (Apg. 2:38), nattverden (1. Kor. 11:23-26), ekteskapet (1. Mos. 2:18), skriftemålet (Joh. 20:23) og salvingen (Jak. 5:14-16) er alle eksempler på dette. Det samme er Bibelen (Joh. 1:1-14) og hans kirke (Apg. 5:42). Jesus Kristus benyttet selv ytre midler for å formidle sin kjærlighet og nåde – håndspåleggelse (Matt. 8:3), ord (Joh. 4.43-54), vann (Joh. 3:5), brød og fisk (Joh. 6:11), olje (Luk. 10:34), vin (Matt. 26:27), spytt (Mark. 7:33) – derfor gjør hans Kirke det også.

Om endetiden

Ved enden av denne tidsalder vil Jesus Kristus komme tilbake til jorden for å dømme alle levende og døde etter deres gjerninger (2. Kor. 5:10, 11:15; Rom. 3:5-11). De rettferdige vil komme inn til Gud og få evig liv mens synderne går til den evige død (Luk. 16:19-31). Ingen kjenner tidspunktet for dommens dag, og Kirken avviser alle profetier om når dette skjer (Mark. 13:32). Gud skal til slutt skape en ny himmel og jord for hans rettferdige (Åp. 21:1-5).

Om bønnen

Livet med Gud kommer til uttrykk gjennom bønn. Den har alltid bestått av gudstjenesten (Apg. 13:2), tidebønner (Apg 3:1, 10:9) og de personlige bønnene (1. Kor. 7:5). Tidebønner er faste bønner knytt til faste tider på døgnet. Skikken går tilbake til jødenes synagogevesen som oppstod på 500-tallet f.Kr. og er en skikk som de første kristne adopterte.

Om Bibelen og tradisjonen

Helt fra apostlenes tid har sekter hevdet at de har den eneste riktige forståelsen av kristendommen (Apg. 2:15). I dag har man innen protestantisk kristendom over 38000 ulike retninger som hevder de har Bibelen som rettesnor. Ca fem nye kommer til hver uke. Vi mener Guds ord må tolkes gjennom Den udelte kirkes tradisjon (år 33-1054). Bibelen forkynner selv dette – jf. 1. Kor. 11:1; 2.Tess. 2:15; 2. Tess. 3:6 og 2. Tim. 2:2. Denne tradisjonen er den nikenske trosbekjennelse, de felleskirkelige konsilene, sentrale kirkefedre og gudstjenestelivet (liturgien) i kirken. Tradisjonen er Den hellige ånds virke i historien. Tradisjonen og Bibelen er derfor ikke motstridende, men to sider av samme tro. De forklarer hverandre.

Dette er en kortfattet gjennomgang av vårt læregrunnlag. For offisielle dokumenter og en fullstendig teologi vises det til kirkens hovedside: https://nordiskkatolsk.no/dokumenter-den-nordisk-katolske-kirke/