Trinitatis

Denne søndagen feirer vi trinitatis – festdagen for treenigheten. Det gjør vi for å minne oss på at Gud er en i tre personligheter. Han er Gud faderen, Gud Sønnen og Gud Den hellige ånd. Alle disse tre viser oss sider av Gud som vi i dag er avhengige av. Festdagen ble feiret i vesten fra rundt år 1000, og ble offisielt med i kirkeårets festdager fra 1334.

Vi feirer dagen i Døvekirkens kapell, Kalfarveien 77. Velkommen!

Innflyttelsesfest – Kirke kaller menighet!

I mange år har Sta. Sunniva menighet levd en noe anonym tilværelse med tilhold i et ruvende bygg ytterst på Nordnes, Sjøfarendes Aldershjem. Dette året har vi tatt steget over i noe lettere tilgjengelig og et forhåpentlig mer synlig nærvær i Døvekirken i Kalfarveien 77. Dette ønsker vi å markere med å invitere til en gjestfri messe søndag 9. mai kl. 18.00.

Invitasjonen går til venner, bekjente og interesserte. Vårt håp er å kunne være et synlig Kristi nærvær i byen som mennesker kan søke til og der finne sitt åndelige hjem.

Vi legger ikke skjul på at vi trenger å bli flere for å kunne være en levende og pulserende menighet, og utfordrer våre venner til å spre ryktet om oss og invitere inn mennesker som vil bli kjent med oss og finne ut om dette er stedet de kan ha sitt åndelige hjem.

Messefeiringen vil denne søndagen være gjestfri. Alle troende inviteres til nattverdbordet, og etter messen dekkes det til kirkekaffe/kveldsmåltid i menighetssalen med en kort orientering om kirken vår. Velkommen.

PS: Vi praktiserer de nasjonale smittevernreglene for «… arrangementer innendørs hvor alle i publikum sitter på faste, tilviste sitteplasser.»

Fjerde søndag i påsketiden

Sorga og den påfølgende gleda som ligger foran disiplene i dagens evangelietekst speiler de som gråter og sørger over vår tids store synder og forsømmelser. Men akkurat som lidelse og sorg er tider for å gråte, er oppstandelsen tida for latter. Alle som er av verda i dag, og som ikke kjenner Jesus nasareeren som Kristus, kan feste og le nå. Alle de som hyller samfunnet vårt med alle våre reformer og vår moderne livsstil, kan ete, drikke og glede seg nå, men «om en liten stund» er det de kristne som skal feste og le mens verda ellers sørger over sine gjerninger.    

Velkommen til messe søndag 25. april klokka 11.00. St. Jakobsliturgien. Påmelding.

Andre søndag i påsketiden

Den andre søndagen i påsketiden avsluttet i gamle tider den hvite uke – også kalt påskeoktaven. Da kunne de nydøpte endelig ta av seg de hvite dåpsklærne og feire nattverd i vanlige kle. Dagen avslutter likevel ikke påsketiden. Den store påskefesten varer til Kristi himmelfartsdag, og Kristi oppstandelse er fokuset i alle de seks søndagene frem til pinse.

Den andre søndagen i påsketiden blir også kalt for Thomassøndagen. Dette fordi evangelieteksten handler om disippelen Thomas og hans ønske om å få legge fingrene sine i Jesu sår før han kunne tro. Det skjedde åtte dager etter påskedag.

Vi feirer dagen i sta. Sunniva kapell i Sjøfarendes aldershjem på Nordnes søndag 11. april klokken 11.00.

Veien til påske

Fra lørdag før palmesøndag har vi kunnet følge Jesu vandring dag for dag frem mot påske. Likevel er det skjærtorsdag det for alvor begynner å dra seg til. Fra gammelt av er dette dagen da tiden for omvendelse slutter (Ordet «skjær» er betyr «å gjøre ren»), og folk som særlig gjorde bot kunne igjen ta del fellesskapet i nattverden. Fokuset er likevel rettet mot Øvresalen, fotvaskingen og nattverdsmåltidet.

Langfredagen er den mørkeste dagen i hele kirkeåret. Dette er dagen da alt håp i verden faller i grus, og menneskene står alene. Dagen starter med den første timen der Jesus blir fanget. Ved den tredje time hører vi lyden fra naglene som fester Jesus til korset. Ved den sjette timen faller det store mørket over jorden og klokken tre, den niende timen, roper Jesus ut: «Det er fullbrakt», og så dør han.

På Den store sabbaten – påskeaften – er det rolig på overflaten mens Gud hviler i døden. Likevel kjemper Døden i den åndelige verden en kamp for å overleve – og taper. Dette skjer i det lørdag kveld blir søndag, og Kristus står opp fra de døde! Dette er den natten som opplyser alle netter. Dette er natten der det store påskelyset blir tent så det kan lyse for alle menneskene.

Søndag klokken 11.00 markerer vi inngangen til den store påskedagen – påskeoktaven – som varer en uke og som gjerne blir omtalt som Lysets uke, Den hvite uke eller også Fornyelsens uke. Denne uken fryder og gleder vi oss over at våre hjerter er i Herren samtidig som vi håner døden og sier; «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?».

Pasjonstiden

Denne søndagen innleder vi pasjonstiden. Ordet pasjon betyr lidelse, og fastetiden går nå over til en periode med mer fordypning og intensivering av forberedelsene til påskehøytiden. I skriften ser vi dette igjen ved at Jesu reise mot Jerusalem endrer seg fra å være en vandring til å bli en kamp.

Den samme endringen ser vi som faster òg. Vi begynner å kjenne at reisen mot påske begynner å røyne på. Kampen mot synden intensiveres, men heldigvis kommer evangelieteksten vår til hjelp. Jesus ord om at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv, blir en trøst og et håp i vandringen.

Kamp mot vondskapen

Tredje søndag i fastetida.

Psykologar, journalistar, biologar, politikarar, forfattarar – det er ikkje ende på alle som vil forklare vondskapen. Jesus dreiv ut vonde ånder. I vår historie har menneske drive ut vonde makter som har okkupert heile nasjonar. Men det blir ikkje slutt på dei.

Den heilage Augustin har sagt at det vonde har ingen substans. Det vonde er imot naturen, for naturen er god. Det vonde oppstår når det gode som burde vere der, er borte.

Gud har teke opp kampen, ein kosmisk kamp om menneska si redning frå den vonde.

Der er eit sluk i skaparverket som menneske kan falle nedi. Difor talar Jesus med makt og mynde når han konfronterer vondskapen. Ikkje stemningar. Han sjølv møter herskaren over vondskapens hær i ein kamp på liv og død.

Ikkje rart djevelen går omvegar utanom krossen når dei møtest.

Vel møtt til messe i Døvekirken, Bergen, søndag kl. 11. Les gjerne Luk 11,14-28

Invitasjon til oldkirkelig forum i Bergen

Godt nytt for alle med interesse for de første kristne: Et møtepunkt for å lære mer om oldkirken lanseres i Bergen i disse dager. Tiltaket bærer navnet ’Oldkirkelig Forum’ og er ment å bli et økumenisk samlingssted.

Det har vært voksende interesse den senere tid for kristendommens røtter. På utenlandsreiser har folk møtt kristne fra andre kirkelige tradisjoner. Her til lands er det kristne nærværet mer fargerikt enn noen gang.

Samtidig sekulariseres den kristne kulturen i Vesten og mange kirker sliter med oppslutningen. I en slik samtid spør flere etter hvordan kristne levde og lærte den tiden kristendommen som en livskraftig bevegelse bredte seg fra Jerusalem. Kirkefedrenes skrifter trykkes og leses av folk fra ulike kirkesamfunn.

Oldkirkelig Forum vil være et økumenisk møtepunkt for alle interesserte som ønsker å lære mer. Fokus vil bli satt på lære, liv og kristen praksis de første kristne århundrer.

Lørdag 13. mars blir første anledning til å møtes. Møtested er Centralkirken, like ved Fløybanen. Kl. 10.30 holder Peder Solberg, førstelektor ved NLA Høgskolen, foredrag om: “Hvordan levde man etter Jesu ord i oldkirken?»

Etter foredraget og en kaffipause blir det anledning for deltakerne å stille spørsmål og drøfte dagens tema.

Slike samlinger vil bli arrangert regelmessig med ulike innfallsvinkler til de første kristne. Formålet er å spre informasjon om og skape interesse for bøker og artikler fra og om denne tiden (de første 1000 år) i Kirkens liv. Vi kommer sammen som på et forum (torg) i antikken til samtaler for å dele kunnskap og innsikt. Den enkelte vil selv være fri til å trekke konklusjoner og foreta praktisk oppfølging i de sammenhenger en står i.

Flg. økumeniske invitasjonsgruppe stiller seg bak denne innbydelsen: kapellan William Grosås, Den norske kirke pastor Dag Martin Østevold, Metodistkirken Stig Magne Heitmann, Kristkirken/Åpne Dører pater Erik Heyerdahl Holth, Den romersk-katolske kirke fader Theodor Svane, Den ortodokse kirke fader Ottar Mikael Myrseth, Den nordisk-katolske kirke

Første søndag i fastetida

Første søndag i fastetida blir vi vitne til at Jesus blir ført ut i ørkenen for å bli fristet. Dette skjer i tidsrommet mellom Jesu dåp i Jordanelva og startskuddet for hans virke som forkynner. Teksten viser tydelig at dette var ei forberedelsestid. Det var ei fastetid der Sønnen fikk mulighet til å vise sin lojalitet og lydighet mot Gud Faderen. Den sammen forberedelsestida har vi.

Velkommen til å følge messa første søndag i fastetida digitalt fra klokken 14.00 – se link i messelisten.

Askeonsdag

16983474_BG1Onsdag 17. februar markerer vi askeonsdag. Dagen er begynnelsen på den store fasten som varer frem til påskenatt 4. april.

Askeonsdag er en dag der vi minnes menneskets dødelighet. Derfor er det vanlig å tegne kirkegjengerne med et askekors i pannen – «Kom i hu menneske at du er støv og til støv skal du vende tilbake – laget av palmegrenene fra fjorårets palmesøndag og gjerne blandet med fjorårets hellige oljer. I Bibelen finner vi slik korsing i for eksempel Esekiel (Es. 9:4).

Vi markerer overgangen til fastetiden med akseonsdagsmesse digitalt fra klokken 20.00 – se link i messelisten. Evangelieteksten er Matteus 6:16-21. Fasteliturgi.