I dag feirer vi Pasjonssøndag. Pasjon betyr lidelse, men kan også bety medlidelse og kjærlighet. Alle disse ordene klinger godt i denne meget spesielle tiden vi nå lever i. Vi er i en situasjon der mange av oss lider. Mange er ensomme og isolerte. Mange kan ikke møte sine nærmeste, og mange er i den såkalte «sårbare gruppen» som skal passe seg særlig mye.
Heldigvis er det i slike tider at Gud Jahve kan oppleves ekstra nær. Det er i tider med stor sorg og uro at Gud endelig kan få komme så nær oss at han virkelig kan få trøste oss. For når vi ikke har andre å gå til, vender vi blikkene oppover. Slik har det vært opp igjennom historien og slik bør det være i de tidene vi lever i nå også.
Og Gud er ikke taus. Gud er ikke en gud som sier «Javel, så nå er jeg god nok for deg?» eller som lar vente på seg. Vår far i himmelen er til stede over alt og uansett vår bakgrunn. Han lar seg høre om vi er villige til å søke ham, og søke gjør vi gjennom bønn. Jesus bad, og vi ber. Bønn er veien Jesus viste oss til Faderen. Vi er skapningen som vender tilbake til Skaperen.
Samtidig er kirkene stedet for virkelig å søke. Dessverre er mange av disse stengt nå. Likevel er vi alle tilgjengelige via ulike digitale medier og er behjelpelig både med trøst, samtaler, forbønn og nattverd, så vær ikke redd for å ta kontakt med din lokale pastor. For kirken er sykehuset, ikke domstolen. Presten er legen, ikke bøddelen, ja, de åndelige øvelsene kirken gir oss er medisinen og ikke straffen.
Pasjon, lidelse, medlidelse og kjærlighet. Når alt kommer til alt, er vi alle kalt til å leve som gode medmennesker. Vi er alle kalt til å ta ansvar for hverandre, og smått om senn begynner vi å forstå at selv om mange nå er alene og ensomme, så hører vi likevel sammen. Vi deler skjebne. Et felles avhengighetsbånd binder oss sammen som samfunn, for nøden knytter bånd.
For Jesus endret også tiden seg. Med pasjonstiden som vi er inne i nå endra Jesu vandring mot Jerusalems seg fra faste til kamp. En kamp mot synden, mot alle verdens fristelser, mot alle som hadde meninger. Jesus kjempet og vant alle kampene. På samme måte må vi kjempe. Vi trenger derfor å rense våre sinn og våre tanker slik at ikke fristelsene, men etterfølgelsen blir det som preger oss. Derfor har vi fastetid.
Så la oss i denne utfordrende tiden søke sammen i bønn til Faderen. Corona-tid er tid for å være medmenneske, men også en tid for å være bønnemennesker. Alt til ære for Faderen, Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen!
