Treenighetslæren er ikke noen teologers påfunn eller noe som gradvis har vokst frem i kirken. Det er en åpenbaring fra Gud. I nytestamentlig tid viser han dette for eksempel i Jesu dåp (Luk. 3:21ff) og i misjonsbefalingen (Matt. 28:19). I gammeltestamentlig tid er det mer skjult. Likevel finner vi glimt av treenighetsdogmet i 1. Mos. 1:1 der ordet «Gud» står i flertall, i ”la oss gjøre mennesker” i 1. Mos. 1:27, i ”mannen er blitt som en av oss” i 1. Mos. 11:7 og i ”hellig, hellig, hellig” i Jes. 6:1-8.
Forskjellen mellom Faderen, Sønnen og Helligånden er at Gud Faderen er både Sønnens og Helligåndens begynnelse og årsak. Faderen er ufødt; Sønnen er født av Faderen, og Helligånden utgår fra Faderen. Likevel er Sønnens fødsel evig, og Helligåndens utsendelse likeverdig. Faderen har altså ikke noen begynnelse, årsak eller kilde – han har ikke vesenet sitt fra noen – slik som Sønnen som har vesenet sitt fra Faderen.
Likevel ligger dette utenfor tiden, og det blir dermed ikke noe forskjell mellom den som føder, og den som blir født, for en far er ikke en far uten et barn.
