Fra palmesøndag har vi kunnet følge Jesu vandring dag for dag frem mot påske. Likevel er det skjærtorsdag det for alvor begynner å dra seg til. Fra gammelt av er dette dagen da tiden for omvendelse slutter (Ordet «skjær» er betyr «å gjøre ren»), og folk som særlig gjorde bot, kunne igjen ta del fellesskapet i nattverden. Fokuset er likevel rettet mot Øvresalen, fotvaskingen og nattverdsmåltidet.
Jesu Grav i Oppstandelseskirken i Jerusalem
Langfredagen er den mørkeste dagen i hele kirkeåret. Dette er dagen da alt håp i verden faller i grus, og menneskene står alene. Dagen starter med den første timen der Jesus blir fanget. Ved den tredje time hører vi lyden fra naglene som fester Jesus til korset. Ved den sjette timen faller det store mørket over jorden og klokken tre, den niende timen, roper Jesus ut: «Det er fullbrakt», og så dør han.
På Den store sabbaten – påskeaften – er det rolig på overflaten mens Gud hviler i døden. Likevel kjemper Døden i den åndelige verden en kamp for å overleve – og taper. Dette skjer i det lørdag kveld blir søndag, og Kristus står opp fra de døde! Dette er den natten som opplyser alle netter. Dette er natten der det store påskelyset blir tent så det kan lyse for alle menneskene.
Søndag klokken 11.00 markerer vi inngangen til den store påskeuken – påskeoktaven – som varer en uke og som gjerne blir omtalt som Lysets uke, Den hvite uke eller også Fornyelsens uke. Denne uken fryder og gleder vi oss over at våre hjerter er i Herren samtidig som vi håner døden og sier; «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?».
