Gud lærer folket sitt å vente. I Egypt, ved Babylons flodar, på Jesu tid og i våre dagar. «Sjå, eg kjem snart,» seier Jesus. Forventning konkurrerer med sløvsinn.
Ventetida si bøn er: «Lat riket ditt kome.» Når Han oppfyller bøna, kan det samanliknast med dei ventande ti brurmøyane.
Det meste er likt med dei. Alle var bedne, kledde som brurmøyar, hadde sagt ja, hadde olje på lampane, blei trøytte av ventinga, somna, vakna av ropet, ingen forsov seg og alle kjende att brudgomen.
Men dei åndeleg nedsløva hadde forsømt lampene. Tru kan ikkje arvast. Gud deler ut, og den som verdset henne, held henne ved like.
«Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen», seier Jesus.
Les gjerne Matt 25,1-13.
